I dag er det 25 år sidan USA og felagane deira gjekk til krig mot Afghanistan.

For 10 år sidan skreiv eg denne artikkelen, kor eg gjorde eit forsøk på å kritisere det folkerettslege grunnlaget for krigen.

Slik konkluderte eg:

Én ting er det å vedkjenne at krigen har gått galt, og at man ikke har nådd målene en satte seg. Det er også viktig å få fram at krigen var prega av ulovlighet allerede fra første stund. Man valgte vold framfor forhandlinger. Man valgte krig framfor sivile metoder. Man valgte amerikansk alenegang framfor FN, og man valgte tortur og drap på sivile framfor fred og forsoning. Dette var ingen «snill krig» med gode intensjoner, som ble «dårlig gjennomført». Dette var en forbrytersk krig fra første øyeblikk, akkurat slik tidligere kriger for global dominans og hegemoni. Det er slik krigen bør, og antakeligvis vil, bli husket.

Eg trur kanskje eg var litt for optimistisk på vegne av det historiske minnet til folk. I dag er krigen nærmast tabu å tale om, og det har vorte vanlegare å tale om at det var eit "svik" å trekke seg ut av krigen med halen mellom beina, slik Trump og Biden til slutt gjorde.

Om ein skal tale om "svik" her, skjedde det lenge før uttrekkinga i 2021. Det verkelege "sviket" var tanken som USA/Nato arva frå Sovjetunionen, om at ein kan forme Afghanistan i sitt bilete så lenge ein berre drep nok folk der.

#afghanistan #norsktut #norskpolitikk #internasjonalpolitikk #folkerett #krigenmotterror #allheimen #krigogfred